{"id":5147,"date":"2026-09-20T03:13:53","date_gmt":"2026-09-20T03:13:53","guid":{"rendered":"https:\/\/crystals.rocks\/"},"modified":"2026-09-20T05:52:48","modified_gmt":"2026-09-20T05:52:48","slug":"krotite","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/crystals.rocks\/nb\/article\/krotite\/","title":{"rendered":"Krotite"},"content":{"rendered":"

Krotitt er en naturlig forekomst av kalsium\u2013aluminiumoksid-mineral med den ideelle kjemiske formelen CaAl\u2082O\u2084<\/strong>Den klassifiseres som en oksidmineral og er prim\u00e6rt kjent fra kalsium\u2013aluminiumrike inkluderinger i primitive karbonat-kondriter. P\u00e5 liknende m\u00e5te som de fleste vanlige jordiske mineraler, finnes Krotitt vanligvis som mikroskopiske partikler innbakt i meteoritter snarere enn som store, isolerte krystaller.<\/p>\n

Den ideale formelen inneholder ett kalsiumatom, to aluminiumatomer og fire oksygenatomer. Den teoretiske sammensetningen er omtrent 25,4 vekt% kalsium, 34,1 vekt% aluminium og 40,5 vekt% oksygen. Uttrykt som oksyder, samsvarer sammensetningen med omtrent 35,5 vekt% CaO og 64,5 vekt% Al\u2082O\u2083. Naturlige partikler kan inneholde sm\u00e5 kjemiske avvik, men mineralen er definert b\u00e5de ved sin CaAl\u2082O\u2084-sammensetning og dens karakteristiske krystallstruktur.<\/p>\n

\"krotite\"
krotite<\/figcaption><\/figure>\n

Krotitt er den lavtrykk-dimorfen til CaAl\u2082O\u2084. Den h\u00f8ytrykk-dimorfen heter dmitryivanovitt. Disse to mineralene har samme ideelle kjemiske formel, men forskjellig atomarrangement, s\u00e5 de m\u00e5 skilles fra hverandre ved kristallografiske metoder snarere enn bare kjemisk sammensetning. Krotitt er ogs\u00e5 strukturelt relatert til syntetiske kalsiumaluminatforbindelser som brukes i varmebestandige keramiske materialer og kalsiumaluminatlim, selv om industrielle kalsiumaluminater ikke automatisk klassifiseres som mineralen Krotitt.<\/p>\n

Historie og oppdagelse av Krotitt<\/h2>\n

Krotite ble formelt beskrevet som en ny mineral i 2011. Type materialet kom fra meteoritten NWA 1934, en CV3 kolsyremetning som ble funnet i Nordvest-Afrika. Mineralet finnes innen en kalsium-aluminiumrik inklusjon, vanligvis forkortet til CAI. Disse inklusjonene er blant de mest refrakt\u00e6re komponentene som er bevart i primitive konglomeratmeteoritter.<\/p>\n

Mineralet ble oppkalt etter Alexander N. Krot, en kosmokjemiker hvis forskning har fokusert p\u00e5 chondritiske meteoritter, refrakt\u00e6re inklusjoner, kondensasjonsprosesser og den tidlige kjemiske utviklingen av Solsystemet. Mineralet ble godkjent av Internasjonale Mineralogiske Forening med tilskrivelsen IMA 2010-038.<\/p>\n

Den originale beskrivelsen bygget p\u00e5 kjemisk analyse, elektronmikroskopi, krystallografi og petrografiske observasjoner. Denne kombinasjonen var n\u00f8dvendig fordi Krotitt-korn er sm\u00e5 og forekommer i et komplekst samspill av kalsium-aluminiumsoksyder, silikater og andre refrakt\u00e6re faser. En kjemisk analyse n\u00e6r CaAl\u2082O\u2084 ville ikke v\u00e6rt tilstrekkelig alene, fordi flere relaterte mineraller har lignende element\u00e6re proporsjoner eller kan forekomme i samme meteorittinnsluss.<\/p>\n

Oppbygging og geologisk forekomst av krotitt<\/h2>\n

Krotitter dannes under h\u00f8ye temperaturer og lave trykkforhold i et sterkt refrakt\u00e6rt kjemisk milj\u00f8. Inklusjonen med Krotitt i NWA 1934 tolkes som et produkt av kondensasjon eller krystallisasjon fra varm gass i den tidlige solnebulen. Fase likevektsbetraktninger indikerer dannelse ved temperaturer p\u00e5 omtrent 1500 \u00b0C eller h\u00f8yere under lave trykkforhold. Disse forholdene er konsistente med dannelsen av refrakt\u00e6re faste stoffer f\u00f8r kondensasjonen av mange mer flyktige elementer og mineraler.<\/p>\n

Kalsium og aluminium er blant de minst flyktige hovedelementene i solnebulen. N\u00e5r varm nebul\u00e6rgass kj\u00f8lte, kunne disse elementene kombineres med oksygen for \u00e5 danne refrakt\u00e6re oksider og kalsium-aluminiumssilikater. Krotitt registrerer derfor en h\u00f8ytemperaturstadium for mineralbildning som skjedde f\u00f8r den foreldreasteroiden til meteoritten ble satt sammen. Dens dannelse b\u00f8r ikke forveksles med vanlige jordiske magmatiske, hydrotermale eller metamorfe prosesser.<\/p>\n

I NWA 1934 finnes Krotite i sentrum og mantle-delene av en uvanlig kalsium-aluminiumrik inklusjon. Den forekommer sammen med perovskitt, gehlenitt, hercyinit, mayenitt, grossitt, hibonitt, spinell og diopsid. Spor hexamolybden har ogs\u00e5 blitt rapportert. Mineralassemblaet tyder p\u00e5 at inklusjonen hadde flere stadier med kondensasjon, krystallisasjon, reaksjon og muligvis delvis smelting snarere enn \u00e5 ha dannet seg gjennom en enkel reaksjon.<\/p>\n

Den eksterne delen av inkluderingen er beskrevet som \u00e5 ha en skjell- eller \"egg\"-utseende. Noen sprekker er fylt med jern og aluminiums hydroksider. Disse hydraerte mineralene tolkes som produkter av terrestrisk v\u00e6rning som skjedde etter at meteoritten n\u00e5dde Jorden. De betraktes ikke som prim\u00e6re produkter fra solnebulas milj\u00f8. Denne forskjellen er viktig fordi v\u00e6rning kan endre grenseflatene og overflatene til de opprinnelige Krotitt-kornene.<\/p>\n

Kristallstruktur til Krotitt<\/h2>\n

Krotitt kristalliserer seg i det monokline krystallsystemet. Den rapporterte romgruppen er P2\u2081\/n<\/strong>, romgruppenummer 14. Enhetscelleparametrene bestemt for type materialet er omtrent a = 8,6996(3) \u00c5<\/strong>, b = 8,0994(3) \u00c5<\/strong>, c = 15,217(1) \u00c5<\/strong>, og \u03b2 = 90,188(6)\u00b0<\/strong>. Enhetscellen inneholder tolv formelenheter, uttrykt som Z = 12<\/strong>, og har en beregnet volum p\u00e5 omtrent 1,071 \u00c5\u00b3.<\/p>\n

Strukturen kan beskrives som en ramme dominert av aluminiumoksygenpolyeder, spesielt AlO\u2084-tetraeder, med kalsium som opptar st\u00f8rre strukturelle plasser innenfor rammen. Arrangementet er ikke lik spinellstrukturen, selv om den kjemiske formelen har den generelle st\u00f8kiometriske forholdet mellom en divalent kation og to trivalente kationer og fire oksygenatomer.<\/p>\n

Forskjellen mellom Krotitt og dmitryivanovitt er strukturell snarere enn komposisjonell. Begge faser har formelen CaAl\u2082O\u2084, men de er stabile under ulike trykkbetingelser og har forskjellige oppstillinger av atomene sine. Krotitt representerer den lavtrykksformen, mens dmitryivanovitt er knyttet til h\u00f8yere trykkbetingelser.<\/p>\n

Fordi naturlig Krotit forekommer som sm\u00e5 partikler innelukket av andre mineraler, er godt utviklede eksterne krystallflater uvanlige. Strukturinformasjon f\u00e5r derfor vanligvis ved r\u00f8ntgenstrukturtopptak, elektronstrukturtopptak eller elektronbakstr\u00e5lingsstrukturtopptak. Disse metodene er spesielt nyttige n\u00e5r partiklene er for sm\u00e5 til tradisjonell enkeltkrystallanalyse.<\/p>\n

Fysiske og kjemiske egenskaper til Krotite<\/h2>\n

Krotitt observeres normalt som mikroskopiske partikler i polerte seksjoner eller tynne seksjoner. Beskrivelser av farge og glans er mindre diagnostiske enn kjemien og krystallstrukturen, fordi det synlige utseendet avhenger av partikkeltykkelse, orientering, omgivende mineraller og forvitring. Naturlig materiale kan virke fargel\u00f8st til svakt brunt under gjennomlysning eller reflektert lys, mens grensene mellom individuelle partikler kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 skille i komplekse inklusjoner.<\/p>\n

Den rapporterte Mohs-hardheten er omtrent 6,5, og den beregnede tettheten er ca. 2,94 g\/cm\u00b3. Direkte m\u00e5ling av tetthet er vanskelig fordi kornene er sv\u00e6rt sm\u00e5 og ofte vokser sammen med andre faser. Skjelling og brudd er ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 vurdere p\u00e5litelig p\u00e5 individuelle korn for samme grunn.<\/p>\n

Den ideale kjemiske sammensettingen er CaAl\u2082O\u2084. Elektronmikrosondanalyser forventes vanligvis \u00e5 vise et kalsium-til-aluminium-forhold n\u00e6rt 1:2, etter \u00e5 ha tatt hensyn til oksygen og analytisk usikkerhet. Mindre mengder magnesium, silisium, titanium, jern, natrium eller andre elementer kan forekomme i sporst\u00f8rrelse eller kan bli introdusert gjennom kontaminasjon fra nabomineraler. Slike mindre komponenter definerer ikke automatisk en separat type Krotitt.<\/p>\n

Krotitt er stabil bare innenfor en spesiell trykk\u2013temperatur\u2013sammensetningsfelt. Ved h\u00f8yere trykk kan CaAl\u2082O\u2084 anta strukturen til dmitryivanovitt. Under ulike kjemiske forhold kan kalsium og aluminium i stedet danne grossitt, hibonitt, gehlenitt, mayenitt, perovskitt eller andre kalsium\u2013aluminiumoksid og silikater.<\/p>\n

Typer og variasjoner av Krotite<\/h2>\n

Krotit har ingen formelt anerkjente smykkersteinsvarianter eller kommersielle fargevarianter. F\u00f8lgende kategorier er beskrivende og ikke offisielle mineralunderdelinger:<\/p>\n